Uka som er gått....

I min iver etter å bli en mer stabil blogger så fant jeg ut at det var på tide å skrive litt igjen:-)

Veldig greit å sitte og trykke litt mens håndballkampen står på i bakgrunnen. Håndball er en av få idretter jeg synes det kan være artig å se på. Der skjer det jo litt!! Fotball kan jo spilles i 90 minutter, og avslutte med stillingen 0-0. Skjønner ingenting når folk i etterkant kan finne på å si at det har vært en spennende kamp. Er det mulig?!? Nehh... Når begynner de å sende agility da tro :-)

I uka som har gått så har vi fått med oss noen treningsøkter etter at jeg har vært syk. Det er blitt to dager med agility og noen lydighetsøkter.

Mandag var det lydighetstrening i Hovlandhallen. Vi rakk bare å være med i 30 minutter fordi jeg måtte haste videre på styremøte, men noe fornuftig fikk vi da gjort. Det ble stort sett lineføring og kontakt, og i tillegg fikk Bissie ligge på sin første fellesdekk sammen med 8 andre bikkjer. Jeg gikk ikke lenger enn ca. 1-2 meter unna fordi jeg ønsker at hun skal lykkes så tett opp mot 100% av gangene som det er mulig å få til. Men veldig fornøyd med treningen :-)

På tirsdagen trena vi agility samme sted, og Bissie hadde dermed sin første agilitytrening der inne for vintersesongen. De som kjenner henne veit jo at hun har en spesiell dragning mot rør, men fikk til å styre henne forbi inngangen et par ganger. Da er jeg veldig fornøyd.

På torsdagen var det nok en gang agilitytrening oppe i ridehuset i Kodal, og jeg er enda mer fornøyd med den treningen. Det var hennes andre trening hvor hun fikk gå stigen, og hun sprang over helt på egenhånd. Jeg må være flink til å ha fokus på feltene fremover, og finne ut hvordan jeg ønsker å lære det inn før neste trening. Møne er også et hinder hun fikk prøve for første gang for to uker siden, og hun synes det er utrolig "kult"! Springer i hu og &%# opp mot toppen, tar sats, og lander nede på feltet *ler* Som sagt må vi løse dette med feltene i nærmeste fremtid.

På torsdagstreningen tok hun røret flere ganger uten å ha fått beskjed om det, men synes det blir bedre for hver trening. Må vel bare innse at jeg har en "rør-gal" hund, og det betyr vel bare at jeg må få den samme gleden over på alle de andre hinderene, og til slutt; Få kontroll over det hele!!

Fremadsending skal også helt klart trenes på fremover;-)

Tror det var en kort oppsummering av treningsuka vår, men i morra er det lydighetstreningen igjen:-)

I helga har Bissie vært på "ferie" hos mamma og pappa, og hun har vært bare snill og grei:-) hehe

Kan vel nevnes at hun i uka som har gått har ødelagt noe her hjemme for første gang:-O Hun spiste opp hele glidlåsen i en av ytterjakkene mine, og hun har tygd over ledningen til mobilladeren... men ellers er hun bare snill og grei:-)))

Desverre ingen bilder i kveld, men skal bli flinkere til å ta med kameraet på treningene fremover *nok et november-forsett* Og kanskje jeg snart lærer meg å bruke det nye objektivet ordentlig.... hehe

Ha en fin-fin (trenings) uke:-)

Bissie, kurven og "Golden-valpen"...

Jeg har hanglet i halvannen uke nå, og vi har holdt oss i ro inne siden søndag ettermiddag. Bissie er helt klart lei av at jeg er syk, og det er jeg i høyeste grad selv også. Bedre ble det jo ikke da jeg ringte legekontoret i går for å få sykemelding. Jeg sa at jeg hadde vanlig influensa, og hun bare flirte av meg og sa at "joda, problemet er bare at den har ikke kommet enda." Da var det bare å sende mamma på apoteket etter den berømmelige Tamifluen.... Nå er jeg vel litt seint ute med å ta den, men de mente at det var verdt et forsøk.

I går kledde jeg godt på meg, og tok med Bissie bort i små-skauen så hun kunne få ut litt av den oppsamlede energien sin. Det var ett stykk meget lykkelig hund som ble med hjem igjen!!! hehe På kvelden sov hun godt foran ovnen, og etter maten fikk hun lov til å ligge i armkroken. Det er helt snodig, men det beste hun vet er å få ligge på ryggen i armkroken og bli kosa med. Hadde det vært opp til henne så hadde det skjedd mange ganger om dagen:-)

Siden det ikke fristet nevneverdig med en tur ut i dag, så måtte det bli litt alternativ trening inne i steden. Egentlig skulle vi jo ha vært på agilitytrening i dag, men det gikk jo ikke.

Så i ettermiddag delte jeg opp pølser i en boks, fant frem klikkeren og startet opp på stuegulvet. Klikket litt på Bissie da hun var yngre, men siden hun desverre har en eier med lite opptrena tålmodighet så har den ikke blitt brukt så mye. Hun har ikke gjort noe særlig anna enn å stirre meg i senk når jeg har hatt den ute tidligere, men jeg fant ut at dette tempoet passet meg i dag:-pPp

Tok en kjapp titt rundt i stua hva vi kunne bruke, og siden jeg nett hadde hengt opp en vask så sto kurven for rene klær på gulvet. Satte den midt på og startet opp. Først tok vi noen klikk-godbit for å se om hun husket noe, og det funket. Deretter bygde vi på, og her ser dere resultatet.

Er litt i tvil om det egentlig var noe smart... hehe Er redd jeg nå har en hund som hopper opp i kurven så fort hun får mulighet. Godt den til vanlig pleier å stå på badet.

Det tok ikke så lang til før hun satt oppi der nok en gang, men denne gangen med yndlingsleken sin sammen med seg:-) "Golden-valpen" som den heter så treffende fikk hun den første kvelden hjemme etter at jeg hentet henne i Bergen. Den passer hun godt på, og tror ikke det kunne falle henne inn å tygge den i stykker.

Tok et bilde når de satt oppi der begge to:-)

Og til slutt et lite bilde av yndlingsleka:-)

Dagens lille blogg:-)

Dagens bilde av Bissie:-)

Vi har hatt Loppa på besøk et par dager, og måtte jo knipse et lite bilde av henne og Bissie sammen også. To herlige goldenjenter som det faktisk bare er to mnder aldersforskjell på. Ser ikke sånn ut siden det er ganske stor størrelseforskjell.

Måtte knipse et lite bilde av den flotte rosebuketten jeg fikk da Loppa ble hentet. Kjempefin:-)

Og når jeg først er innom blomster så måtte jeg knipse et bilde av årets første julestjerne også. Er litt tidlig ute, men klarte ikke la være å ta med meg en da jeg var innom Plantasjen på søndagen.

Kjøpte 5 nye planter for å pynte opp litt i stua. Siden jeg har dagjobb for tiden så fant jeg ut at det er muligheter for at de vil leve en liten stund... hehe

Kan i hvertfall ikke skylde på at jeg ikke får vannet;-)

Høsten 2009:-)

Treningen med Bissie "haltet" litt i sommer. Jeg hadde en teori om at hun skulle få lov til å være valp, og at treningen kunne komme etterhvert. I slutten av september bestemte jeg meg for at det var på tide å starte opp med lydighetstrening, og vi er i full gang:-)

Lille frøkna har fått med seg både agilitykurs, Vestfoldmesterskap og lekekurs nå i høst. Kjempegøy:-)

Det er artig å se forandringen som skjer med henne omtrent fra uke til uke. Hun er fortsatt vill og gal, men på en helt annen måte enn før. Hun tar livet med ro innendørs, og er full av fart og glede ute. Når jeg tenker meg godt om så kan jeg vel kanskje si at det er mye fart inne ved enkelte anledninger også... hehe Når det kommer folk på besøk så tar hun littebittegranne av for å si det mildt:-) Dersom hun ikke finner en leke så skal hun holde folk rundt håndleddet. Selv om det har litt sjarme så er det vel mest usjarmerende i lengden.

Hadde jo tenkt at jeg skulle trene en del agility med henne før hun ble året, men er først de siste mndene vi har startet opp. Hun har en hinsides dragning mot rør som jeg prøver sakte men sikkert å få kontroll på. Det er en liten utfordring, men får prøve å se det positive i gleden hennes. Forrige uke gikk hun for første gang vippe, stige, møne og hjul... Moro:-) Tror det blir en artig agilityvinter:-)

Lydighetstreningen vår går i riktig retning, men tror at jeg må være flinkere til å utfordre henne fremover. Ønsker ikke at vi skal bli gående i en evig runddans med kun klasse 1 øvelser. Den eneste øvelsen vi har startet på som er videre er avstandskommandering, men jeg skal skjerpe meg!!!

Fremover skal jeg også prøve å blogge litt oftere. Siden jeg ikke er tilhenger av nyttårsforsetter så får jeg lage med et novemberforsett;-)

<3 Arjamina 20.04.98 - 28.08.09 <3

"He is your friend, your partner, your defender, your dog. You are his life, his love, his leader. He will be yours, faithful and true, to the last beat of his heart. You owe it to him to be worthy such devotion."

(ukjent)

Det siste bildet av den vakre "blondinen":-)

August 2009!!

Jeg er fullstendig klar over at oppdateringen har vært utrolig dårlig, og tar selvkritikk for det... Nå prøver jeg å rette opp i litt av det med tre innlegg for å komme ajour igjen:-)

Har litt problemer med å "huske" hva vi gjorde på slutten av sommeren. Bissie ble større, egentlig mer i hodet enn i kroppen... hehe


Bissie fikk oppleve sin første Skrim-tur med base på Sørmyrseter i midten av august. Hun oppførte seg bedre enn jeg hadde trodd, og man kan vel si at å springe løs på fjellet var rett og slett himmelen for henne. Hun storkoste seg:-) Må kanskje nevnes at hun prøvde å jage vekk en liten gjeng (ti stykker) med utenlandske turister. De lurte på korteste veien til nærmeste by(!?!) og jeg må si at jeg er spent på hvor de egentlig havnet hen med tanke på min stotrete engelsk og mangel på geografikunnskaper... For Bissie sin del så tror jeg hun mente at vi skulle ha hytta for oss selv, og at vi kunne klare oss fint uten den gjengen... hehe

Her er alle de tre jentene samlet på en tur i Vestmarka i starten av august <3

Arja var hanglete i formen, og undersøkelser hos veterinær ble gjort. Jeg gikk ut derfra uten å være noe særlig klokere, med en kvittering på 4-5 tusen kroner, et glass Rimadyl og mange spørsmål. Faktisk utrolig frustrerende!! Hun hadde et blodøre som de ønsket å operere, men som jeg etter mye diskusjon fikk dem til å tappe i steden. Når man har en hund på 11,5 år som ikke er i form så legger jeg henne ikke i narkose... Et sted går grensen!!!! Det skal også sies at øret gikk tilbake, og det holdt med den ene tappingen (hva var det jeg sa?!?) Tror det var greit at det var mamma som fulgte henne opp på kontroll og ikke meg...

Da dette pågikk var jeg bortreist på jobb, men reiste ned for å være med henne til dyrlegen. Det var med tungt hjerte jeg reiste opp igjen samme dag, men samtidig så visste jeg at de hjemme ville ta godt vare på henne og ringe meg med en gang dersom det skulle være noe:-)

En uke senere kom jeg hjem, og fikk observere Arja selv. Det var stor forskjell på de 14 dagene jeg hadde vært borte, og det var trist å se henne. Hun trengte hjelp for å komme opp to trappetrinn og tur kunne vi bare glemme. Jeg fikk et godt råd om å få en "second opinion", og reiste til en annen veterinær.

Etter at jeg hadde fremlagt sammendraget av sykehistorien så ble det foretatt blodprøve, urinprøve, undersøkelse av øynene og røntgen av ryggen hennes. Alt var fint, men røntgenet viste store forkalkninger i hele ryggen hennes. Forkalkningene presset mest sannsynlig på både bevegelses- og smertenervene hennes. Etter å ha sett på bildene, og hatt en samtale med dyrlegen om konsekvenser av de valgene jeg hadde så valgte jeg å la henne slippe... Det var en tung avgjørelse, men jeg vet at det var det rette og det hjalp utrolig godt at dyrlegen ga meg full støtte på det. I ettertid føler jeg meg veldig godt ivaretatt av dem:-)

Arja sovnet inn i armene mine fredag 28. august <3