August 2009!!

Jeg er fullstendig klar over at oppdateringen har vært utrolig dårlig, og tar selvkritikk for det... Nå prøver jeg å rette opp i litt av det med tre innlegg for å komme ajour igjen:-)

Har litt problemer med å "huske" hva vi gjorde på slutten av sommeren. Bissie ble større, egentlig mer i hodet enn i kroppen... hehe


Bissie fikk oppleve sin første Skrim-tur med base på Sørmyrseter i midten av august. Hun oppførte seg bedre enn jeg hadde trodd, og man kan vel si at å springe løs på fjellet var rett og slett himmelen for henne. Hun storkoste seg:-) Må kanskje nevnes at hun prøvde å jage vekk en liten gjeng (ti stykker) med utenlandske turister. De lurte på korteste veien til nærmeste by(!?!) og jeg må si at jeg er spent på hvor de egentlig havnet hen med tanke på min stotrete engelsk og mangel på geografikunnskaper... For Bissie sin del så tror jeg hun mente at vi skulle ha hytta for oss selv, og at vi kunne klare oss fint uten den gjengen... hehe

Her er alle de tre jentene samlet på en tur i Vestmarka i starten av august <3

Arja var hanglete i formen, og undersøkelser hos veterinær ble gjort. Jeg gikk ut derfra uten å være noe særlig klokere, med en kvittering på 4-5 tusen kroner, et glass Rimadyl og mange spørsmål. Faktisk utrolig frustrerende!! Hun hadde et blodøre som de ønsket å operere, men som jeg etter mye diskusjon fikk dem til å tappe i steden. Når man har en hund på 11,5 år som ikke er i form så legger jeg henne ikke i narkose... Et sted går grensen!!!! Det skal også sies at øret gikk tilbake, og det holdt med den ene tappingen (hva var det jeg sa?!?) Tror det var greit at det var mamma som fulgte henne opp på kontroll og ikke meg...

Da dette pågikk var jeg bortreist på jobb, men reiste ned for å være med henne til dyrlegen. Det var med tungt hjerte jeg reiste opp igjen samme dag, men samtidig så visste jeg at de hjemme ville ta godt vare på henne og ringe meg med en gang dersom det skulle være noe:-)

En uke senere kom jeg hjem, og fikk observere Arja selv. Det var stor forskjell på de 14 dagene jeg hadde vært borte, og det var trist å se henne. Hun trengte hjelp for å komme opp to trappetrinn og tur kunne vi bare glemme. Jeg fikk et godt råd om å få en "second opinion", og reiste til en annen veterinær.

Etter at jeg hadde fremlagt sammendraget av sykehistorien så ble det foretatt blodprøve, urinprøve, undersøkelse av øynene og røntgen av ryggen hennes. Alt var fint, men røntgenet viste store forkalkninger i hele ryggen hennes. Forkalkningene presset mest sannsynlig på både bevegelses- og smertenervene hennes. Etter å ha sett på bildene, og hatt en samtale med dyrlegen om konsekvenser av de valgene jeg hadde så valgte jeg å la henne slippe... Det var en tung avgjørelse, men jeg vet at det var det rette og det hjalp utrolig godt at dyrlegen ga meg full støtte på det. I ettertid føler jeg meg veldig godt ivaretatt av dem:-)

Arja sovnet inn i armene mine fredag 28. august <3